En liten historievandring fra 1936-2003

Etter lenge å ha ønsket å stifte en fotballklubb i Sokndal ble det søndag 20. april 1936 holdt et møte på Fridtun. Turnforreningen var arrangør og det var 22 personer tilstede. Torger Torgersen åpnet møtet og det viktigste spørsmålet som ble diskutert var banespørsmålet. Det ble valgt en komitè som fikk i oppdrag å undersøke forskjellige steder og fremlegge alternative forslag. Neste møte ble holdt 30. mai samme år og her ble det bestemt at Årstadtun på Kristine og Marton Bakkes gård var det beste alternativet. Klubben fikk leie et areal for et år mot en leie på 150,- På dette møte ble også klubbens første styre valgt. Det ble også bestemt at klubben foreløpig skulle gå under turnforeningens navn og hete Sokndal turnforening, fotball og friidrettsavdeling, men klubben skulle ha eget regnskap.

Dette året ble det spilt en del privatkamper mot bla. naboklubbene Åna Sira og Egersund. På generalforsamlingen på høsten ble det bestemt at klubben skulle melde seg inn i Norges Fotballforbund og at klubben skulle leie et større arealet på Årstadtun. I 1937 ble det også bare spilt privatkamper mens i 1938 besluttet styret at klubben skulle melde seg inn i fotballkretsens divisjonskamper. Dette førte til at klubben måtte gå til innkjøp av 11 drakter til 5,25 kr pr. stk. Sokndals første seriekamp ble spilt mot Vigrestad og endte med seier. Klubben spilte i 3. divisjon.

I friidrettsavdelingen var det liten aktivitet den første tiden, men vinteren 1939 ble det arrangert hopprenn i Høydal med flere av landets beste hoppere på startlisten. Våren 1940 kom krigen, all idrett ble nedlagt og fotballbanen ble tatt fra klubben og lagt til åker. En del av banen ble bortleid til beite for tyske hester.

Aktiviteten ble gjenopprettet igjen i 1945 og klubben fikk da leie en slette i prestegården av Grastveit, hvor fotball- og håndballtreningen ble drevet. På generalforsamlingen samme året ble det vedtatt å skifte navn til Sokndal Idrettsklubb. I 1946 fikk klubben tildelt en slette av kommunen på Bø, som bare egnet seg til treningsfelt. Laget deltok i serien og gjorde en god sesong. I 1946 ble klubben innmeldt i håndball- og skikretsen. Alfred Waage nedla et stort arbeid for håndballdamene og klubben hadde både A- og B-lag.

I 1952 hadde fotballaget en god sesong og var nær ved å vinne sin pulje og spille kvalifisering til andre divisjon. Laget tapte 2-1 mot puljevinner Vigrestad og endte på 3. plass. Året etter ble banen flyttet på grunn av nyt skolebygg og ble plassert langs jernbanen. Utover i 1950-årene fortsatte aktiviteten uten noen særlig oppløftene resultater og i 1961 var klubben igjen uten bane. I årene 1961 og 62 lå fotballen nede. I 1963 ble fotballaget med i kretsens 5. divisjon, og laget ende på sisteplass i serien.

Fra omkring 1970 ble det mer sving på fotballaget. I 1972 ble Leif Skandsen engasjert som trener og laget var nær ved opprykk. I siste seriekamp måtte laget vinne, men det ble bare 5-5 mot Brusand, og dermed rykket Kåsen opp. Året etter ble Trond Tengesdal fra EIK trener for laget, og laget var enda nærmere opprykk. Denne gangen var det Tonstad som gikk forbi på bedre målforskjell.

17. august 1974 sto det nye idrettsanlegget klart for innvielse. Dette året måtte alle vårkampene bli spilt på bortebane slik at laget fikk bare hjemmekamper på høsten. B-laget ble denne sesongen puljemester i sin avdeling.

Sesongen 1977 ble på mange måter en jubelsesong for A-laget. Laget ble nemlig kretsmester i 7. divisjon denne sesongen etter solid spill. Supporterklubben ble stiftet med Ragnar Tønnesen i spissen, og det vanket blomster til samtlige spillere i A-stallen for utmerket innsats.

Ny organisasjonsmodell for klubben ble vedtatt i 1978. Det skulle opprettes et hovedstyre samt et avdelingsstyre for håndball/ fotball. Og historien herfra tar for seg fotballen. Terje Hennø ble lagets trener og videreførte det gode grunnlaget som var lagt i begynnelsen av 1970-årene. Laget spilte bedre og bedre fotball og ble mer velorganisert.

Teddy Harry Larsson fra Egersund ble lagets trener i 1979 og SIK guttene gikk like godt hen og spilte seg opp i 5. divisjon. I 1980 gikk klubben til innkjøp av ny buss og samme året kom det også reklame på stadion. A-laget slet tungt i 5. divisjon, og måtte raskt sette nesen ned igjen. I 1986 spilte laget i 7.divisjon igjen, og laget var inne i et generasjonsskifte.

Lagets opptur skulle ikke komme før i 1990 i trener Johnny Sollis andre år. Solli hadde med seg en annen veteran, nemlig Kurt Mydland, og sammen snudde de opp ned på det meste og innførte en god treningskultur med flere og bedre treninger for A-laget. De aller fleste av spillerne var i slutten av tenårene eller i begynnelsen av 20 årene, og var svært treningsvillige. Brian Torgersen og Henning Årstad kom også tilbake til moderklubben etter opphold i klubber høyere oppe i divisjonssystemet. Disse to skulle sammen med Johnny Solli utgjøre en sentral del av klubben gjennom det neste ti-året.

A-laget vant sin avdeling i 1990 i 7.divsjon, og ble samtidig kretsmester. Laget rykket også opp ”to” divisjoner det året på grunn av omlegging av sereiesystemet. Utover 90-tallet gikk det stadig bedre, og en ung herre med navn Geir Krone dukket stadig opp på toppscorerlistene. Geir er fremdeles aktiv på A-laget i dag, og er den spilleren i klubben med flest scoringer gjennom tidende.

SIK tok steget opp i 4.divisjon i 1992, og har stort sett gjennom hele 90-tallet ligget i 4.divisjon. Da Johnny valgte å gi seg hentet klubben inn Henning Torgersen fra EIK som ny trener, og Torgersen gjorde en god jobb i SIK i de to årene han var der. Etter dette var det Brian Torgersen som tok over laget en sesong, før Gunnar Hundsnes fra Hovsherad trente SIK i to år. Hundsnes la mye vekt på det fysiske, men var samtidig mannen som innførte soneforsvar i klubben. Etter en kjempesesong ble laget nummer tre i sin avdeling i 4.divisjon, og rykket opp i 3.divisjon i 1996.

Året i 3.divisjon ble en lærepenge for SIK. Laget var uheldig med skader på sentrale spillere, samtidig som flere av de unge nye spillerne hadde reist av sted for å studere. Laget endte sist, men spilte en del gode kamper på sommeren, da laget hadde tilgjengelig alle spillerne sine, og slo flere av topplagene i denne perioden. Men en innså at 3.divisjon kanskje var for tøft for lille Haua.

I 1998 tok Johnny Solli igjen over ansvaret, sammen med Henning Årstad som hadde fungert som hjelpetrener i flere år. Laget mistet en del sentrale spillere dette året, og laget måtte ta veien ned til 5.divisjon. Året etter kom Jone Mathiesen tilbake, og gikk inn i trenerteamet sammen med Solli og Årstad. Sesongen gikk strålende, og laget vant klart sin pulje, og var klar for 4.divisjon igjen. Johnny Solli hadde å ny gjort jobben sin og gav seg, og Brian Torgersen kom inn igjen i trenerteamet sammen med Jone og Henning. SIK hadde så to meget gode sesonger i 4.divisjon som endte med en 3. og 4.plass.

Laget var nå midt i et generasjonsskifte som skulle slå uheldig ut. Johnny Solli kom tilbake som hovedtrener sammen med Henning Årstad og Jarle Midtbø, men det unge laget tacklet ikke motgangen som kom og sesongen 2002 endte med nedrykk.

Foran 2003 sesongen var det Henning Årstad og Jone Mathiesen om hadde hovedansvaret for SIKs A-lag. Spilleren med flest A-kamper for SIK, Henning Årstad skulle styre det hele fra sidelinja, mens Jone Mathiesen skulle være spillende trener. De fleste trodde nok på opprykk, så skjedde ikke, men en god høstsesong spår håp om lysere tider.

I 2006 lyktes A-laget i fotball endelig å vinne pulja si i 5.div, og laget er dermed klar for 4.div fra 2007. Gjert Tønnessen og Tom Tønnessen har hatt ansvaret det to siste sesongene, og etter en mager sesong i 2005 spilte SIK meget klokt og fornuftig året etter. Laget sikret et dramatisk opprykk 4 minutter før full tid i siste serierunde hjemme mot Bakke- Laget vant 3-2 etter å ha ligget under 0-2 til pause.